Om maltwhisky

 

Generelt om maltwhisky

Maltwhisky består av maltet bygg, gjær og vann og lages i mange av verdens land. Men det landet som helt klart er mest kjent for denne type whisky er Skottland. Det finnes i dag over 100 maltwhiskydestillerier spredd utover hele landet, og over halvparten av disse ligger i Speyside, området som ligger mellom Aberdeen og Inverness. Kjente destillerier fra Speyside er Glenfiddich, Macallan, Aberlour, Glenlivet og Glenfarclas.

For å kunne kalles skotsk whisky må destillatet ha vært lagret på eikefat i minst 3 år, men blir ofte lagret fra rundt 10 til godt over 40 år. Normalt brukes fat det tidligere har vært bourbon og sherry på, men i de siste årene har det vært eksprimentert en del med fat som tidligere har inneholdt forskjellige vin- og brennevinstyper.

 

Skottlands whiskyregioner

Jeg liker å dele Skottland opp i seks whiskyregioner, alle med hver sitt karakteristiske whiskypreg. Men ingen regel uten unntak, og her er det nok av unntak.

Lowlands. Her lages det ofte en lett, frisk sitrus-, blomst- og vaniljeaktig whisky.

Highlands. Litt kraftigere i stilen, litt mer tyngde og litt mer kraft enn i Lowland-whiskyen.

Speyside. Her produseres de myke, elegante whiskyene, ofte med et godt sherrypreg.

Islands. Robust whisky, ofte med et maritimt preg, litt torv og litt krydder.

Campbeltown. Ikke så helt ulik Islands-stilen.

Islay. Den lille øyen i sør-vest som er kjent for sine kraftige, røykfulle whiskyer.

 

Men hvordan blir så kornet til whisky?

Etter at kornet er høstet bløtlegges det, det spirer og stivelsen i kornet omdannes til sukker. Etter ca en uke stoppes spiringen ved at kornet tørkes i omtrent ett døgn.

Så blir maltet renset, dvs at småstein og annet rusk blir fjernet før det grovmales og blir til grøpp.

Grøppet helles puljevis i meskekar (Mash Tun) sammen med varmt vann som løser opp maltosesukkeret i grøppet. Væsken og kornet skilles, væsken går videre til gjæring, kornet går tilbake som næringsrikt dyrefor.

Væsken helles i gjæringskar (washbacks) og gjær tilsettes. Det bobler og fråder heftig i karene til å begynne med, mens gjæren omdanner sukkeret i vørten til karbondioksid og alkohol. Gjæringen tar fra et par dager til over 60 timer. Alkoholinnholdet etter gjæring er 7-8 %.

Så skal det destilleres og vørteren pumpes til wash-stillsen i destilleringshuset. Alkoholen, med kokepunkt på 78,5 °C, fordamper og blir omgjort til væske igjen. Denne væsken kalles low wines og holder ca 17 %. Low wines pumpes inn i spirit stillsen, fordamper og blir konsentrert til væske igjen. Etter denne destilleringen taes ”hjertet” vare på, hode og hale (det første og siste som blir destillert) går tilbake til ny destillering. Hjertet som nå kalles ”New make” holder ca 70 %.

Destillatet vannes ned til 63,5 % som er industristandarden og legges på fat og blir liggende i mange år før den blir tappet på flaske, som regel på sentralt plasserte flasketapperier i Skottland.